Prolaps og protrusjon – skivebrokk, skiveutglidning og skivebukning

Skrevet i kategori Diagnoser

Prolaps er ofte betegnet som skiveutglidning på norsk. Dette er en betegnelse vi på klinikk 5 ikke er helt fortrolige med, da skivene slettes ikke glir noe sted. Vi velger å bruke betegnelsen skivebrokk da dette står mer i korrelasjon med det som faktisk er situasjonen, nemlig at kjernen i skiven har brutt ut fra sin posisjon. En protrusjon er i prinsippet en lignende situasjon der kjernen ikke har kommet ut av skiven, men buler ut mot ryggmargen eller spinalnerven.

Anatomi

Melomvirvelskiven, eller discus intervertebralis er en skive av brusk, annulus fibrosus, som inneholder en gelèaktig kjerne, nucleus pulposus. Brusk er relativt vannholdig, og derfor inneholder skivene mye væske, men under høyt trykk (kompresjon) over tid tenderer skivene til dehydrasjon. Dette betyr at væsken presses ut, og skiven mister deler av sin funksjonalitet. Avstanden mellom virvlene blir lavere, og skiven begynner å bule ut. Ved skjevhet i denne kompresjonen vil også kjernen begynne å vandre, og dette forsterker ofte bulingen. I spesielle situasjoner kan man også oppleve at kjernen bryter gjennom brusken og trykker seg bakover mot ryggmargen (mediant prolaps) eller ut mot spinalnervenes røtter til siden (lateralt prolaps). Sistenevnte fører i så måte til en spinalkanalstenose.

Hva er årsakene til prolaps og protrusjon?

Hovedkomponenten som forårsaker skiveproblemer er kompresjon i korsryggen. Denne kompresjonen kan enten komme;

  • akutt; ved en kraftig belastning, løft eller som følge av et traume.
  • progressivt; som følge av langvarige kompresjonskrefter fra muskler, skjevheter eller vekt.

Andre årsker som arvelige defekter, hypermobilitet og glidevirvel (spondylolisthese) er også viktige å nevne, men insidensen her er lavere.

Hvor kommer så kompresjonen fra?

  • Rundt korsryggen har vi en hel pakke muskler som trekker i forskjellige retninger. Felles for alle er at de vil utøve kompresjon i ryggen dersom de står anspent over lengre tid. Ved «normal» mekanikk vil musklene ha et samspill som gjør at skivene belastes variert. Slik utsettes skivene for både trykk og drag, og dette forhindrer dehydrering. Mange mennesker får dessverre av forskjellige grunner enkelte muskler som står anspent over lengre tid, enten på en side eller begge sider i ryggen. Dette fårer til at biomekanikken rundt skiven kan bli forandret. Står den enten under konstant trykk eller man får ensidig kompresjon kan dette føre til at skiven dehydrerer, og kjernen begynner å forflytte seg

  • Tunge løft er en kjent utløser. Dette da gjerne i en bøyd posisjon, og gjerne med en vridning sammen med bevegelsen. Vridning/Torsjon er komprimerende, bare se etter neste gang du vrir opp vaskekluten; der er jo målet dehydrasjon. Biomekanikk lærer oss mye om hvordan skivene og virvelsøylen oppfører seg ved forskjellige bevegelser. Ergonomisk bevissthet ved for eksempel tyngre løft, men også ved repetitive arbeidsoppgaver over tid kan føre til at skivene ikke utsettes for så høyt trykk, og således minske sjansene for skiveproblemer.

  • Tyngdekraften er en nådeløs motstander vi motarbeider hele livet for å holde os oppreist. Dersom kroppsvekten er høyere enn normalen vil dette naturlignok også påvirke skivene. Tyngdekraften vil også være med på å forsterke problemer ytterligere ved skjevheter som gjør at den nedre delen av korsryggen, og bekkenet ikke står i en stabil posisjon. Tydelige beinlengdedifferenser som følge av anatomiske asymmetrier, funksjonelle bekkenrotasjonsproblemer samt asymmetriske fotbuer (plattfot) vil kunne endre virvelsøylens posisjon og således forårsake en asymmetrisk belastning av skivene.

  • Hofteleddsbøyeren, M.psoas major , er kanskje den muskelen som utøver størst trykk på skivene da den liger foran virvelsøylen. Den kan presse sammen skivene enten skjevt eller med torsjon ved høy spenning på èn side, eller aksialt ved høy spening på begge sider. Hofteleddsbøyeren har sitt utspring fra fremsiden av den siste brystvirvelen og ned til fremsiden av L4, den fjerde korsryggsvirvelen. Den fester seg på lårbenet og gjør således i hovedsak rotasjon utover og bøyer i hofteleddet. Èn ikke så mye omtalt funksjon blir den ovennevnte: den komprimerer også korsryggen.

 

Symptomer

En prolaps eller en protrusjon kan gi veldig varierende symptombilde. For det første er det en stor andel av oss som går rundt med en protrusjon eller et prolaps uten å ha symptomer på dette. Plassforholdene i spinal- og vertebralkanal er ofte avgjørende for hvordan syptombildet blir. Er det veldig lite plass fra før på grunn av spinalkanalstenose blir det fort symptomer. Er plassforholdene gode trenger det ikke å bli så sterke symptomer.

Symtombildet kan variere fra lokale milde ryggsmerter til heftige brennende smerter og lammelser i beina og utfall av tarm- og blærefunksjon. Smerten er i mange tilfeller en setesmerte med utstråling i ansvarsområdet til den involverte nerven, noe som varierer fra lysk/lår til legg og fotsmerte. Den mest utbredte prolapsen i skivene mellom de to nederste virvlene, og således er symptomområdet da ofte baksiden av låret, og videre på yttersiden av legg og fotblad. Smertene blir typisk forsterket av sitting , hosting og nysing. Ofte føles det bedre å stå eller ligge flatt.

Dersom symptomene involverer lammelser og krafttap, samt blære/tarm kontrollproblemer må lege oppsøkes umiddelbart da det kan oppstå varig skade.

Diagnose

  • Klinisk testing : Klinikk 5 sine terapeuter er skolert til å kunne differensiere i stor grad om det er en prolaps som har oppstått. Man har flere tester for å kunne avgjøre med noenlunde sikkerhet om det er en prolabert skive eller ikke. De siste tiår har dog bidratt til at man har radiologiske undersøkelser som gir forholdsvis gode bilder, som kan avgjøre om det er en prolaps eller ei.
  • Røntgen: Røntgenbilder gir ingen gode bilder av skivene, men kan gi en del informasjon om skivenes høyde og i så måte være med å underbygge mistanker om prolaps.
  • CT: Computertomografi bruker røntgen til å danne bilder i tverrsnitt gjennom ryggen. Disse bildene er av såpass god kvalitet at en radiolog vil kunne si om det er en prolaps eller ei i de fleste tilfeller.
  • MR: Magnetresonanstomografi er den «nyeste» formen for radiologisk utredning av ryggproblemer. Ved hjelp av et kraftig magnetfelt måles kroppens sammensetning og det dannes et tredimensjonalt bilde av den undersøkte regionen. Her tas det også tverrsnittsbilder av ryggen, og disse har en veldig høy oppløsning og viser gode bilder av både skiver og bløtvev. Denne undersøkelsen er vel den mest brukte i Norge i dag.

Terapi

  • Konservativ Behandling: Her finnes det mange profesjoner so kan bidra til å få en prolaps rehabilitert. På klinikk 5 har vi fysioterapeuter og osteopater som ved hjelp av målrettet trening og veiledning vil gi deg manuell behandling på benk I tillegg vil du få et spesialtilpasset treningsprogram slik at du kan følge opp på egen hånd når situasjonen tillater dette. Alternativ Behandling: På Klinikk 5 har vi også et tilbud om akupunktur.                        Book time for behandling
  • Kirurgisk behandling: Ved fare for varige skader i nervevev bør Lege og Nevrokirurg vurderes. Dette er en vurdering din fastlege tar samen med deg, og vi bistår gjerne i prosessen.

Prognose

Prognosen for å kunne komme tilbake for fullt etter en prolaps er gode. Det handler dog om en skade der den ødelagte skiven aldri vil bli helt som før. Noen få vil få små varige mèn, men de aller fleste kommer godt ut av en prolaps. Ca 10% vil oppleve en ny prolaps i en annen virvel, eller at det gamle arrvevet forårsaker nye problemer.

Til slutt en liten videosnutt: