[Undermeny]

Blogg Nevrovitenskap - Adferdsbiologi - Smerte Klinikk 5

På denne bloggen vil Klinikk 5 dele aktuelle nyheter knyttet til Nevrovitenskap og adferdsbiologi. Aktuell, forståelig og lesbar forskning presenteres.

Sakene som presenteres i bloggen blir kommentert og diskutert i Facebook gruppen under. Meld deg gjerne inn i gruppen. Alle er velkomne, og ingen spørsmål er for dumme!

K5 - Facebook Gruppe - Nevrovitenskap - Adferdsbiologi - Smerte

Blogg - Nevrovitenskap - Adferdsbiologi - Smerte - Klinikk 5

Leter du etter Idrett og treningsbloggen?

Av kollega Sigurd Mikkelsen

Dette er et utklipp av en diskusjon jeg blandet meg inn i på en annen Facebook-gruppe. Diskusjonen tok utgangspunkt i en plakat som viste at et pronasjonsmønster i foten kunne føre til prolaps i korsryggen og det gikk mot en klassisk biomekanisk vs. nevrologisk-paradigmediskusjon...

----------------

Det er vel ingen som sier at en akutt prolaps ikke gjør vondt? Men det er vel godt kjent at de fleste får det, de fleste blir bra, osv, men det interessante er jo de som har vondt i evigheter. Man begynner jo å få ganske god kunnskap om fellesfaktorer hos disse.

Det er vel heller overhodet ingen som sier at manuelle teknikker bare er placebo, dens effekter er relativt vel kartlagt. Aktivering av dPAG/vPAG/DNIC (diffuse noxious inhibitory control) holder i massevis. Viskoelastiske egenskaper har blitt kartlagt - nok til at jeg får god nytte av det. Selv om effektene IKKE er varige, er de fremdeles to heftige faktorer som til sammen gjør at jeg raskt får kartlagt hvilken muligheter manuelle teknikker gir meg. Jeg manipulerer alle ledd, trykker overalt, drar, knar, poker, gnir om hverandre - forskning støtter dette.

MEN.

Innenfor en viss tidsperiode er selvsagt manuelle teknikker GULL! Ikke fordi at det er spesifikke MT-teknikker, men innen samme tidsperiode vil absolutt alt av manuelle teknikker potensielt kunne oppnå GULL-effekt!

For noen grupper som har gått lenger med plagene, vil manuelle teknikker ikke nødvendigvis føre til gull, men kanskje "bare" SØLV - disse trenger kanskje enda mer bevegelsestrening eller kognitive, praktisk arbeidsstrategiske tiltak for å komme i mål. JA, noen ganger til og med biomekaniske støttetiltak.

Retningen på teknikkrespons og innhentet opplysning om smertekarakteristikk dikterer hvilke øvelser som vil være mest gunstige. Kunnskap om sensomotoriske LÆRINGS-prinsipper er da viktigere enn å tøye pectoralis og iliopsoas for å "forhindre" den illusjonelle "upper & lower crossed" fadesen.

En heftig anamnese som avdekker mulig smertemekanisme, barrierer for bedring, tidligere livserfaringer og predisponerende/medvirkende ytre/indre faktorer vil gi godt grunnlag for tentativ prognose. Hvis prognosen er feil - rekapituler. I Brighton brukte vi fx. 4-5 uker på å forberede EN follow-up pasienten (vi hadde en pasient som første konsultasjon og en annen pasient follow-up), så man får ALDRI "planlagt" en pasient godt nok.

Jeg tenker som så at når jeg føler jeg har gjort "grunnarbeidet" - det kliniske resonnementet - godt nok, nøler jeg ikke med å maksimere placebo der det kan gi et ekstra puff. It's all about wording - bare for å gi et lite eksempel - å si fx. at "denne teknikken kan gi veldig god effekt for noen" skaper et større "aktivt" ønske hos pasienten om at teknikken skal funke på den, enn å si at "denne teknikken er gull". Kanskje enda viktigere i placebo-diskusjonen, er å unngå nocebo-mekanismene som like fort fører til bevegelsesfrykt.

Jeg tror at det er foreløpig nyttig å tenke på både manuelle teknikker og den omtalte placeboen som "initiatorer" for mulig endring, enn så mye mer annet. Det som må brukes MINST like mye tid på er å fylle forbedrede periodene med meningsfulle og helsefremmende tiltak, tanker og vaner.

Videre - dette med for eks. clinical prediction rules for manips viser seg å gjelde for McKenzie-teknikker også. Appliserer man McKenzie teknikker istedet for manips på pasienter som tilfredstiller clinical prediction rules, blir gruppene like bra. Man gjorde jo også studie i etterkant både på "tradisjonell" short-lever rotasjonsmanip og long-lever Chicago manip (mye lik OMI-manipulasjon) med samme resultat. Nylig kom det ut et studie på manips på lumbalcolumna vs. thoracalcolumna på kroniske korsryggssmerter - absolutt like bra. Setter man MET opp mot PNF, hold-relax, active release teknikker - same shit. Studier viser i alle fall ikke noe annet.

Kognitiv og klinisk nevrovitenskap, sammen med kunnskap om biologi, adferd på gruppe og samfunnsnivå, genetikk, epigenetikk og ikke MINST kunnskap om begrensninger i hva kunnskap er (epistemologi/ontologi) og ikke minst filosofiske betrakninger mellom harde og myke data STØTTER DETTE! Det er viten i utvikling!

For eks. Kapandji - den heftigste av alle biomekanikere - forsket på biomekanikk med tanke på PROTESER og kirurgi - ikke primært på manuell effekt på biomekanikk. Allikevel blir denne kunnskapen er overført til alle mulige tiltenkte situasjoner. Jeg synes også at modellen om instantaneous axis of rotation (IAR) er kjempespennende - men klinisk overførbar? Neppe.

HVA har peer-reviewed forskning etter en biomekanisk modell bidratt med de siste 200 årene?

HVA sitter vi igjen med etter 200 års erfaring med "manuell" biomekanisk resonnering?

Hva er det JEG går glipp av??

Helt seriøst ment, altså. Er antall skader hos maratonløpere som har vært en idrett siden tidenes morgen redusert? Det beste man har kommet frem til (og det er fattigt) er at over 65 km i uka, skade innen siste året eller løpt mindre enn tre år er prediktorer for skade. Hva har biomekanikken bidratt til her?

Er det biomekanisk resonnering som er årsaken til prestasjonene i handikap OL?

Dette er IKKE et forsøk på å provosere - men alt jeg hører fra den "andre leiren" er at manuelle teknikker fungerer - ferdig. Er det ikke noen av dere som kan sette opp kurs i "manuell behandling av kroniske plager", da? Er det tilfeldig at ingen andre i historien heller har gjort det?

For meg er det ikke godt nok å si at "det er mange veier til ROM". Sier ikke setningen i seg selv at det spiller liten rolle hvilken vei man tar? Hva med de som ønsker å lete etter den "beste veien?"

Jeg kunne fortsatt eviglangt med flere relevante og overlappende aspekter og dimensjoner, UTEN å gjenta meg selv, men det fører nok dessverre i enda større grad til en backfire-effekt.

Får avslutte med denne bloggposten som ble skrevet akkurat med tanke på diskusjoner som akkurat dette.

Med ønske om en god kveld. :)

Hvor starter egentlig sentral sensitisering + forenklet forklaring på Mesoderm VS Ectoderm diskusjonen

Vanvittig bra diskusjon startet av Jan Kristian Huus på SomaSimple!! *applaus* Har følgt denne fra sidelinjen fra starten, kvaliteten og utviklingen er nesten til å gråte av!

JKH spør om hvor sentral sensitisering egentlig starter og argumenterer heftig bra for at det finnes indikasjoner for at det må starte med perifert input. Det utvikler seg til en klassisk perifer vs. sentral diskusjon.

Soma...Simple er veldig opphengt av skille mellom ectoderm vs. mesoderm som stammer tilbake til embryologien, kort sagt de ulike cellene som vev opprinnelig stammer fra. Ectoderm er det ytterste av tre lag, og blir til hud og perifere og sentrale nervesystemet. Mesoderm er det midterste laget, alt bindevev og inkluderer muskler, ligamenter, fascia.

Mye av cluet i denne evigvarende diskusjonen (etter min forståelse), er at det er særdeles begrenset hvor mye vi får påvirket mesoderm med våre manuelle krefter (les Solomonow, Threlkeld, de Deyne), effekten er FORBIGÅENDE med mindre man fysisk ødelegger, river, ødelegger vevet, det trekker seg tilbake pga. den viskoelastiske egenskapen - med andre ord, det er tilnærmet dødt vev.

Det som holder liv i mesoderm (for å tydeliggjør problemstillingen) er ectoderm, fordi det er nervecellene som kommanderer ALT, siden de forsyner og sender signal til bla. de endokrine kjertlene, ligger i blodåreveggene og ikke minst i bindevevet RUNDT nerver, altså nervi nervorum. Ectoderm er også det første av tre lag som utvikles, og i kulissene argumenterer man også derfor at dette er det viktigste av de tre lagene.

Dette er fundamentale konsept å forstå for å argumentere for hvilket vev man EGENTLIG påvirker med manuelle teknikker og faller derfor tilbake på hele resonneringsgrunnlaget for hvorfor man velger den teknikken man gjør.

Man bør lese SS-tråden startet av JKH før man eventuelt diskuterer saken videre her... Me thinks. Enjoy! Hilsen Sigurd Mikkelsen!

Larry Smith er vittig og rett på sak når han i denne videoen plukker fra hverandre alle unnskyldningene folk flest benytter når de ikke følger sine lidenskaper og drømmer :-)

Taping og hjernen

Se også:

Videoer på spesifikke tape teknikker

Taping av diverse kroppsdeler har vært populært lenge og er relativt effektivt så lenge det blir gjort funksjonelt og dermed hensiktsmessig. Alle mekanismene involvert i effekten av taping er fremdeles ikke klarlagt, men her kommer et fMRI-basert tape-studie som i hvert fall kan bekrefte at visse hjerneområder moduleres med taping.

Nå gjenstår det "bare" å finne ut av hvor stor denne effekten er, hvordan vi kan få effekten til å vedvare og ikke minst kartlegge parametre for dosering. Piece of 'tape'... ;o)

Effects of Patellar Taping on Brain Activity During Knee Joint Proprioception Tests Using Functional Magnetic Resonance Imaging

Moral, filosofi og adferdsbiologi!

En salig og herlig presentasjon om moral og filosofi, men ikke minst et flott eksempel på hvilken rolle nevrovitenskap har tatt i å bedre vår forståelse av menneskets adferdsbiologi. Ved å tro blindt og ukritisk på dette gjør man seg selvsagt sårbar for sirkulær ressonering av beste sort, men så langt kan jeg ikke annet enn å tenke at dette er science in motion innen vårt fagfelt og skulle det vise seg å være feil skal jeg være den første til å snu - men inntill da - pure bliss!

		Sigurd Mikkelsen er fysioterapeut med spesialkompetanse i manuellterapi og forsker for øyeblikket på pålitelighetsvariabler ved manuelle undersøkelsesprosedyrer av ryggen. Hos klinikk 5 fungerer Sigurd som strategisk rådgiver og Klinikk 5 konsulent innen nerve, muskel- og skjelettplager. Mikkelsen er lidenskapelig opptatt av kritisk tenkning, adferdsbiologi og smertefenomen. Han har ofte et unikt blikk på kompliserte tilfeller, og har en sjelden god skriftlig kommunikasjonsevne.

		Fysioterapeut og HMS veileder Eirik Hellerud har spesialkompetanse i manuellterapi, som er en spesialisering innen nerve, muskel- og skjelettplager. Flere års erfaring som kliniker spesialisert innen muskel- og skjelettplager fra Oslo, Trondheim, Danmark og England samt lederutdanning og arbeidserfaring fra forsvaret. Han har stor interesse innen innovasjon, moderne smertevitenskap og formidling, og deltar som kliniker i COPE studien i regi av Oslo Universitetssykehus.

		Se også: Et helt semester med forelesninger i adferdsbiologi fra Robert Sapolsky!

"How many brain scientists have been able to study the brain from the inside out? I've gotten as much out of this experience of losing my left mind as I have in my entire academic career."

I lys av disse spennende "hjerne"-tidene er det fornuftig å være forsiktig med å overtolke data... fMRI og TMS har til nå gitt oss veldig mye kunnskap og mange ganger bekreftet at mye av det vi behandlere har drevet med oppover årene faktisk kanskje har hatt noe for seg, men dog basert på noe feilaktige teorigrunnlag. Her er derfor en liten påminner om elementer som kan være fornuftige å ha i bakhodet når en leser fMRI/TMS-baserte studier... ALT kan med andre ord ikke automatisk ekstrapoleres... Balanse mellom data og teori, osv... Les mer

		Sigurd Mikkelsen er fysioterapeut med spesialkompetanse i manuellterapi og forsker for øyeblikket på pålitelighetsvariabler ved manuelle undersøkelsesprosedyrer av ryggen. Hos klinikk 5 fungerer Sigurd som strategisk rådgiver og Klinikk 5 konsulent innen nerve, muskel- og skjelettplager. Mikkelsen er lidenskapelig opptatt av kritisk tenkning, adferdsbiologi og smertefenomen. Han har ofte et unikt blikk på kompliserte tilfeller, og har en sjelden god skriftlig kommunikasjonsevne.

Spennende tanker og konsepter fra Merzenich. Plastisitets baserte strategier for nevrologiske og psykiatriske tilstander.

Carl Sagan, Robert Winston, Vilayanur Ramachandran, Jill Bolte Taylor, Bill Nye, and Oliver Sacks, mikset sammen med spenstig rytme går gjennom forskjellige aspekter med hjernen inkludert evulosjon, nevrale nettverk og mer. Materielaet som er samplet sammen kommer fra Carl Sagans Cosmos, Jill Bolte Taylors TED Talk, Vilayanur Ramachandrans TED Talk, Bill Nyes Brain episode, BBCs "The Human Body", Oliver Sachs' TED Talk, Discovery Channels "Human Body: Pushing the Limits", og mer.

Hvor kommer gode ideer fra?

Er det den ensomme professoren som klekker ut den mest spennende innovasjonen i stummende mørke, eller er det i et kaotisk og støyende miljø? Og hvordan og hvor lang tid tar det før de virkelig gode ideene kan settes til livs?

Les mer om temaet her

Gratis forelesninger om adferdsbiologi med Robert Sapolsky

25 forelesninger fra et helt semester om adferdsbiologi av Robert Sapolsky fra Stanford University er nå klare på K5. Har ikke fått sett alle enda, mange, mange perler her...!

Les mer og se forelesningene!

Sapolsky gjør nevrovitenskap og adferdsbiologi fantastisk tilgjengelig...! Se video til høyre og la deg fasinere.

Se flere: Robert Sapolsky videoer

Nevrovitenskap: Myter og mekanismer

K5 har de siste årene blitt veldig fascinert av nevrovitenskap og adferdsbiologi. Mye av denne nye kunnskapen blir hentet frem av fMRI-bilder som overvåker små forandringer i blodsirkulasjonen i hjernen som respons til vitenskapelig kontrollerte stimuli. På denne måten kan man observere aktivering av ulike hjerneområder til omtrent all stimuli som fx. lyder, bilder, bevegelse og berøring.

Som ved svært mye av forskning og teknologi generelt, skal man allikevel være veldig forsiktig med å overtolke og derfor feilaktig overføre prinsipper fra laboratoriet til det virkelige liv. Synes derfor at denne generelle videoen ga litt mer perspektiv på hva nevrovitenskap er med dens myter og mekanismer.