|
Noen taper nesten alt som beveger seg. Skuldre, knær, ankler, håndledd, fingre, skulderblad, brystrygg, korsrygg og albue. Det er lite evidens for at taping virkelig beskytter et ledd (med unntak av ankelskader hos idrettsfolk), men i praksis ser vi ofte at taping kan virke smertelindrende. Nøyaktig hvordan dette skjer er fortsatt noe uklart, men at det har noe med den proprioceptive effekten som roer ned nervefibrer som har fyrt opp (overaktiv depolarisering?) er en av teoriene. Taping har nok også (primært?) som alle manuelle intervensjoner og teknikker, supraspinale (hjernen) smertedempende effekter på flere plan.
Les også: "10 ting du kanskje ikke vet om smerte"
|
Taping bør ikke overdrives og ikke sitte på for lenge, det er ikke meningen (som oftest i terapeutisk øyemed) å nedsette leddets bevegelighet, noe som kan skje ved overdreven bruk. Taping kan brukes som et læreverktøy, dog må virkelig læring komme fra innsiden, gjennom forståelse om årsakssammenger, rådgiving og veileding, og ikke fra en ekstern kilde som tape, ergo; eksterne verktøy (som tape) for å forsere en kroppslig læreprosess bør begrenses, men har absolutt sin plass for kortvarig avlastning av strukturer, smertelindring, samt profylaktisk ved krevende aktivitet.
Taping ved patellofemorale (kne) smerter, ofte uavhengig av hvordan tapen er plassert, kan gi nokså god smertelindring. Taping av korsryggen i lett ekstensjon kan også fungere nokså utmerket om ”normal” ekstensjon er nedsatt. Taping av foten med en såkalt "mokkasin teknikk" for å finne ut av om en spesialtilpasset innleggsåle kan hjelpe er også ofte effektivt og kostnadsbesparende.
|
|
klinikk5.no
